|
|
|
 Click image for close-up
Grillet Kobra Slange
av Harald Henschien & Singtho
|
|
Som freelance journalist i Asias metropol gjennom flere år har det blitt mange merkelige oppdrag.
Jeg hadde takket ja til å teste restaurant Sergaent Lueng`s særegne matvaner, og der jeg sitter ved bordet i Lueng`s romantiske omgivelser, ser jeg ingen muligheter til å unslippe.
|
Danskens overbærende blikk som holder meg på plass.
Han har blitt med som sannhetsvitne.
Jeg setter opp en selvsikker mine og bestiller kelnerens forslag sammen med en flaske vann og en stooor Heineken.
Man er da norsk - ikke kujon.
Jeg velger meg en kobra:
Er denne OK? Spør han meg som om
han skulle selge meg en skolisse.
|
|
Restaurant Sergaent Lueng er en romantisk park som omkranser et lite vann med broer og små kunstige øyer. Tusener av små lys henfører deg til østens mystikk og sydhavets romantikk.
Loi, min servitør, fører meg til slangeburene innerst i hagen. Et stort skilt proklamerer at å nærme seg burene kan medføre livsfare. Jeg kjenner at jeg grøsser.
|
Ta en ikke alt for stor, forsøker jeg meg da Loi åpner en hengelås og åpner toppen på et av burene. Det myldrer av slanger i kassen. De fleste 1,5 til 2 meter lange.
Han velger ut en som ligger laglig til. Han trekker den fram med en trestang utstyrt med en jernkrok i enden. Han haler udyret opp av kassen og med lynets hastighet griper han om kobraens hode og holder den fram.
Er denne OK? Spør han meg som om han skulle selge meg en skolisse.
Henført til Edens Have:
Jeg føler meg som menneskehetens aller første mann. Var det slik Adam følte da Mosebokens slange holdt eplet fram? Denne fordums størrelse lot seg friste og bet i eplet. Med dette og alle dets konsekvenser i minne, valgte jeg tross alt å spise slangen.
Ja, sa jeg, og la barskt til, - den ser helt grei ut. Det første hinderet var overstått.
Udyrets hode blir festet til en spiker på veggen. Slangen vrir seg desperat. Fra sin plass i buret har den med sikkerhet bivånet sine artsfrender mens de har gjennomgått samme uunngåelige skjebne. Den freser - for siste gang...
Blodig og sadistisk
Et øyeblikk glemmer jeg mine egne bekymringer. Faktisk synes jeg synd på kreaturet som nådeløst blir korsfestet med ytterligere en spiker gjennom halen. Dyret lever. Skalpellet kommer frem.
En kvinne med en glasskrukke og trakt dukker opp. Loi snitter kobraen opp fra hodet og halveis ned langs den muskuløse slangekroppen.
Kvinnen iler til og sørger for at blodet finner veien ned i krukken. Jeg tenker med gru på at dette er desserten min. En del innvoller blir revet ut og plassert i en annen krukke. Safter blir presset ut. Mellomretten, funderer jeg. Slangen er omsider død, og til slutt blir skinnet flådd av. Skinnet er verdifullt og blir solgt separat og illegalt til oppkjøpere.
Den mest blodige delen av henrettelsen blir vi nektet å fotografere. Antagligvis er det landets renomme som sivilisert som er bakgrunnen. Jeg spør ikke.
Slange smaker slett ikke så værst:
Hovedretten er lekkert dandert
da den en halvtime senere blir brakt til bordet.
|
|
Hovedretten er lekkert dandert da den en halvtime senere blir brakt til bordet.
Angsten har jeg dempet med ytterligere en stor øl, og jeg føler at jeg er sulten.
Dansken har tørket av seg sitt hånlige flir, og han ser med beundring på nordmannen som griper tak i en fem centimeter lang bit av kobraslangen og setter tennene i.
|
Innen retten er fortært, har også dansken satt til livs en ikke ubetydelig mengde slangekjøtt selv. De kan det, våre myke brødre i sør, også!
Manndomsprøven:
Er du klar for fortsettelsen
Kobrablod og galle.
|
|
Jeg synes å spore en viss ondskap i Loi`s stemme, men han skjuler den bak et sjarmerende thailandsk smil. Egentlig er jeg ikke helt klar. Uten å nøle, sier jeg at jeg er litt mett i øyeblikket og ber om ti minutter time out, en marlboro og en pils. Men som på tannlegens venteværelse går ti minutter fort. Vi følger Loi opp til bardisken.
|
Krukken med pressede innvoller, blodet nå på en flaske, og to høye glass blir satt foran meg. Kvinnene som jobber i baren stirrer på meg med nysgjerrige øyne. Det er vanskelig å oppfatte om de synes utlendingen foran dem er en ren idiot eller en tapper helt. Jeg føler meg som en helt.
De aller fleste thaiene tar avstand fra slangemat. Det er egentlig kineserne og enkelte overtroiske med tykk lommebok som henfaller til denne ekstremiteten
Denne først, befaler Loi.:
Galleblære og blod svelges
|
|
Han har helt noe grums fra krukken over i det ene glasset. Jeg er glad det er farvet glass og bestemmer meg for bottom up. Væsken blir slukt i ett drag, men til mitt store sjokk opplever jeg en gummilignende dings på størrelse med en velvoksen drue mellom tennene. Dingsen lar seg ikke tygge, den spretter rundt i munnen.
- Sluk den, det er gallen, det beste og mest helsebringende på hele dyret, beroliger Loi.
|
Jeg gjør som befalt, og er faktisk lykkelig når jeg kan skylle djevelskapen ned med et glass lunkent blod fra den nyslaktede kobraslangen
Lovlig eller ikke?:
Det er strengt forbudt å eksportere reptiler fra Thailand.
Så lenge konsumet av slanger foregår i Thailand, hevder restauranteieren at det er legalt. Jeg foretrekker å tvile en smule på det.
Selve galleblæren går for å kunne beskytte deg mot sykdommer, mens blodet og kjøttet gir deg styrke og ro.
Å spise kobraslange gir deg kraft og potens, blir det sagt.
Slangene fanges av jegere ute i jungelen. Dyrene selges til de få restaurantene som serverer ”delikatessen”.
Vår servitør, Loi, har selv blitt bitt fem ganger av sine ”matretter”.
De har alltid serum i huset, men en gang var han svært nær døden. Han viser frem arrene. Serumet redder livet hvis man setter sprøyten umiddelbart. Siden følger alltid et lengre sykehusopphold med konstant behandling. Kobraslangen hører med blant de giftigste reptiler i naturen.
Omkring 15.000 mennesker dør årlig av kobrabitt.
Velkommen til bords neste gang i Bangkok!
Harald Henschien
Correspondent
Bangkok
|
|
|
|
|
)
)
)
)
)